Sonia Loinsworth i Barnas Musikkteater har produsert en ny konsertforestilling om migrasjon, folkevandring og kultursammensmeltning for små barn.
IRIS er halvt menneske og halvt alv.
Hun flyr jorden rundt og hver kveld lander hun et nytt sted. Hun lytter til menneskenes sanger og fortellinger, og sparer alle sammen i hjertet sitt. Når barna skal sove trekker hun opp sanger fra helt andre deler av verden og synger dem i søvn. Spesielt de barna som er urolige og redde blir sunget i søvn av IRIS’ gyldne stemme.
I det siste har det skjedd uvanlige og merkelige ting….
Barn man før bare kunne se i telt mellom sanddynene i den arabiske ørkenen, på en tuk-tuk i Thailand eller på rismarkene i India, er nå å finne langt nord i de snedekkede land. Om natten hvisker noen av dem fortellinger om uhyrlige hendelser inn i IRIS sitt øre.
IRIS begynner å fly rundt der barna oppholder seg på dagtid. Hun må forstå hva det er som foregår. En av hennes magiske evner er at hun kan gjøre seg usynlig, slik at ingen andre enn barna ser henne.
Fra en tidligere konsert med Sonia Loinsworth i en barnehage. Foto: Heidi Ditlefsen
Barna oppholder seg i små hus med mange små og noen større rom hele dagen. De leker, spiser, sover, danser og synger sammen i disse små husene.
I noen hus er det nesten bare lyse lugger og blå øyne, med noen få mørkhårete barn innimellom. Andre steder er hele verden samlet under ett tak.
Noe må forandres.
IRIS samler alle sangene og fortellingene hun har hørt gjennom århundrer i en stor, sort jerngryte og varmer dem opp over åpen ild. Sangene smelter ned i gryten og blander seg med hverandre, og ut trekker IRIS noen helt nye sanger der hver og en av dem har en liten bit av hele verden i seg.
Igjen flyr IRIS verden rundt og synger for små barn som skal sove. Men nå kommer ikke fortellingene og musikken fra et enkelt sted, nå er de blitt en blanding av alle steder, alle land, og alle kulturer.
- Forestillingen er bygget på alle møtene jeg har hatt med små barn i Norge på over 800 konserter i barnehager de siste årene, forteller Sonia Loinsworth.
Ofte er det som å se hele verden samlet i ett rom, og jeg tenker: det er de voksne som ikke er oppdatert. Kulturkollisjoner foregår mellom mennesker som ikke er vokst opp med hverandre.
For disse barna er det likegyldig om noen er sort, brun, hvit eller grønn; det handler om vennskap. Hvis det er konflikter, handler de om det de alltid handler: noen er snille og andre er dumme. Dette samspillet skal vi bygge på og støtte opp under. Fremmedfrykt foregår mot grupper av mennesker man ikke kjenner til. Når du har vokst opp med venner fra hele verden fra barnehagen av, ser dette samspillet helt annerledes ut.
Sonia Loinsworth har skrevet manus og musikk til den nye forestillingen, og spiller på krystallskåler av kvarts, xylofon, rytmeinstrumenter og C-fløyte. Foto: Hielke Gerritse
Det er vakkert og tankevekkende å se grupper på 40 - 90 små mennesker i alle fargekulører som virkelig interagerer med hverandre; holder rundt hverandre, sitter og synger og ler og smiler og danser sammen med så mye hjertelig glede.
Hvis man ba voksne mennesker fra hele verden om å være sammen i de samme lokaler i 7-8 timer hver dag, hvor de ble tvunget til å løse konfliktene ved hjelp av kyndige fasilitatorer og ikke kunne rømme noe sted, hadde de problemene vi ser i voksensamfunnet i dag ikke vært mulige.
Mange av de problemene vi ser i voksensamfunnet i dag hadde ikke vært mulige hvis de hadde vokst opp sammen allerede fra ett års alder.
Man kunne frisette mye av de ressursene som går til motsetninger mellom mennesker politisk, økonomisk, PR-messig, og ikke minst på internett; til langt viktigere ting.
Vi har en global massiv oppgave foran oss som brenner: klimasituasjonen.
Jo bedre vi får mennesker fra ulike kulturer til å samarbeide i stedet for å sloss mot hverandre, jo bedre får vi samarbeidet om denne faretruende store oppgaven.
Disse barna er kanskje fylt 20 når klimaproblemene slår ut i full blomst, hvis det går i det tempoet forskerne advarer om i dag.
De skal være sterkere og de skal kunne samarbeide bedre enn noen generasjon før dem. Vi bidrar med noen dråper inn i deres livserfaring gjennom denne forestillingen.
