Kulturdepartementets plan om å innlemme barnehagebarn i den statlige ordningen Den Kulturelle Skolesekken, vil sette kroken i døren for kunstnerdrevne bedrifter som leverer forestillinger til barnehagen.
Når det offentlige tilbudet koster mer enn det dobbelte av det private per kulturopplevelse per barn, på skattebetalernes regning, blir situasjonen absurd.
Venstre har i en lengre periode ønsket å innlemme barnehagene i det nasjonale prosjektet Den Kulturelle Skolesekken, som forvaltes av Kulturtanken. Dette var intensjonen under forrige kulturminister Trine Schei Grande, og er en uttalt strategi fra Kulturdepartementets side under nåværende kulturminister Abid Raja.
Den dagen dette blir virkelighet, går samtlige frittstående tilbydere av kulturopplevelser for barn konkurs. Man kan ikke selge forestillinger til et marked som får dem gratis fra en annen tilbyder.
Sonia Loinsworth fra Barnas Musikkteater skrev i høst boken Konkurransevridning i statens favør.
Boken inneholder en grundig beskrivelse av situasjonen og hva som foregår i kulissene. Den kommer med et konstruktivt forslag til hvordan hele systemet kan endres, slik at dobbelt så mange barn kan få kulturopplevelser, uten at det koster statskassen en krone mer enn det gjør i dag. Den er fylt med flotte bilder av Barnas Musikkteaters kunstnere innen dans, balansekunst, sjonglering, akrobatikk og musikk.
Boken er sendt til samtlige personer innen Kultur, Næring og Oppvekst på Stortinget, til Næringsdepartementet, Kulturdepartementet, pressen, kunstnerorganisasjonene, og selges gjennom samtlige norske bokhandlere på nettet.
- Denne situasjonen har vært tydelig for oss siden høsten 2018, forteller Sonia Loinsworth, eier, leder, sanger og underviser i Barnas Musikkteater.
- Vi har arbeidet inn mot Kulturdepartementet angående denne situasjonen siden da, både på egen hånd og med støtte fra Forbundslederen i Creo, Norges største kunstnerforbund, men får ingen svar fra Kulturdepartementet.
Norges største tilbyder
Barnas Musikkteater har hatt en stor suksess, og har siden 2016 vært Norges største tilbyder av forestillinger til barnehagen. Det er paradoksalt at det støtteapparatet som er laget for å støtte kunsten i dette tilfellet virker motsatt, spesielt når deres program koster dobbelt så mye som vårt. Det er nok ikke intensjonen, men i praksis prioriteres kostnader til lønn til produsenter i fylkene og administrasjon langt høyere enn selve kunstopplevelsen på gulvet foran barna. Kunstnerne er freelance i Den Kulturelle Skolesekken, og må søke om nye turnèer hvert år. Kanskje får de 10 uker, kanskje 1, eventuelt ingen. Det skaper selvfølgelig en stor usikkerhet i kunstnerens arbeidsliv. Den som ikke aner hvor inntektene kommer fra neste halvår, lever under et konstant press. Samtidig sitter kulturprodusentene i fast stilling i det offentlige med god lønn og trygge, langsiktige avtaler, mens de forvalter turnèene.
Trygge arbeidsforhold
I Barnas Musikkteater sørger vi for langsiktige og trygge avtaler med våre kunstnere, utenom Korona-pandemien hvor det har vært pause for oss alle. De bestemmer selv hvor mye arbeid de ønsker for neste år, og så booker vi turnèer etter det. Det gir langsiktighet og trygghet for kunstnerne våre, og gjør det lettere for dem å fokusere all energien inn i selve produksjonen og turnèene.
Konkurransevridning
Barnas Musikkteater fikk 400 000 i Kommersialiseringsstøtte fra Innovasjon Norge i 2017. Som de fleste vet, er det å unngå konkurransevridning en forutsetning for å få midler fra Innovasjon Norge. Bedriftsidèen eller formidlingsmetoden skal være ny i markedet for å kunne motta støtte.
Innen kulturnæringen eksisterer ikke slike begreper, og Kulturdepartementet kan derfor etablere en statlig drevet ordning som over natten setter de kunstnerdrevne bedriftene i dette segmentet konkurs.
Hvis vi hadde drevet i et marked uten noen form for offentlig støtte, hadde vi når vaksinen endelig kommer, kunnet fortsette som Norges største tilbyder av forestillinger til barnehagen.
Boken er ute i alle norske bokhandlere på nett.
Ønsket med å publisere den har vært å få beslutningstagerne til å våkne opp. Vi er på vei mot en mer innovativ gründerkultur, der de statlige systemene må vike for langt mer kostnadseffektive og smarte måter å få gjort oppgavene på. Dette vil være å gå bakover i tid, til en foreldet ovenfra-og-ned modell der kunstnerne har veldig liten innflytelse og kun må ta til takke med det systemet Kulturdepartementet lager for dem. Det er ikke hensiktsmessig.
